Fakta om kreft og oppdaterte tall på kreft i Norge.

Kreft er et samlenavn på ca 200 ulike kreftsykdommer som alle arter seg forskjellig. Felles for kreftsykdommene er at de starter med ukontrollert celledeling.

Kreftsykdommer

Kreftsykdommene har mange felles trekk, men det er også mye som skiller de fra hverandre. Dette innebærer at sykdomsforløpet for de som får kreft, varierer mye alt etter hvilken type kreft det dreier seg om. Prognosen varierer også fra person til person med samme krefttype.

Kreftcellen

Kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler, som har ulike egenskaper avhengig av hva slags funksjon de har. Det produseres hele tiden nye celler til erstatning for de som skades eller dør. Nye celler blir til ved at cellene dobler sitt arvestoff, DNA, og deler seg i to.

Ved kreft har det imidlertid oppstått feil, slik at celler deler seg ukontrollert og ikke utfører de oppgavene de friske cellene ville ha gjort. Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, skjer det en opphoping av kreftceller i organet der den ukontrollerte veksten startet. Dermed dannes en kreftsvulst.

Spredning

En kreftsvulst kan spre seg dersom celler løsriver seg og føres med lymfe- eller blodårer til andre deler av kroppen. Svulsten kan også trenge inn i vev som ikke er dens eget. Slik kan kreftcellene få feste i friskt vev og lage nye kreftsvulster. Disse svulstene kalles metastaser.

Det betyr at dersom brystkreft har spredt seg til lungene, er denne svulsten laget av brystkreftceller (ikke lungekreftceller). I dette tilfellet er da sykdommen i lungen brystkreft med spredning til lungen (ikke lungekreft). I et mikroskop vil cellene i lungen se ut som cellene i modersvulsten i brystet.

Organer som skjelett, lever, lunger, hjerne og lymfeknuter er vanlige spredningsmål Forskjellige krefttyper har tendens til å spre seg til bestemte organer.

Årsaker eller økt risiko

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til årsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Istedenfor ordet årsak, snakker man derfor ofte om hva som kan gi økt risiko. Forskning har vist at miljø, arv og livsstil er noen faktorer som kan øke risikoen for visse kreftformer. Omtrent hvert tredje tilfelle av kreft mener man skyldes livsstil, særlig tobakksbruk og kostholdsvaner.

Kreft i Norge

Forekomst

- I 2009 fikk 27 520 personer kreft, 14 792 menn og 12 728 kvinner.

- Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn – med 4299 nye tilfeller i 2009.

- Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner – med 2745 nye tilfeller i 2009.

- Kreft rammer alle aldersgrupper, men spesielt eldre. De fleste nordmenn som får kreft er eldre enn 50 år - denne gruppen utgjør 90 prosent av de mannlige og 85 prosent av de kvinnelige pasientene. Over halvparten av tilfellene inntreffer etter fylte 70 år.

Ved tolking av krefttall, bør man se på kreftutviklingen over flere år.

Fra forrige femårsperiode (2000-04) til siste periode (2005-09), har forekomsten økt med 7 prosent for menn, og 3 prosent for kvinner.

For menn ses det størst økning i forekomst av prostatakreft (23 prosent) og føflekkreft (15 prosent). På den positive siden viser ratene for endetarmskreft og lungekreft en liten nedgang på henholdsvis 5 og 4 prosent. Ratene for tykktarmskreft og blærekreft har flatet ut, og de er kun ubetydelig endret i perioden 2005-09 sammenlignet med 2000-04.

For kvinner ser vi den sterkeste økningen i forekomst av lungekreft (13 prosent) og føflekkreft (9 prosent).

Prevalens

- 199 170 personer har eller har hatt en kreftdiagnose.

- 65,9 prosent av menn og 68,2 prosent av kvinner med kreft er i live fem år etter at de fikk sin kreftdiagnose. Det er store variasjoner i dødelighet mellom de ulike kreftsykdommer.

Kilde: www.kreftregisteret.no